Magnifica humanitas – kapittel 5 (1/4): Maktens kultur og kjærlighetens sivilisasjon
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
MAKTENS KULTUR OG KJÆRLIGHETENS SIVILISASJON
Kjærlighetens sivilisasjon i den digitale tidsalder
Maktens kultur
Normaliseringen av krig
Ubegrenset makt
Våpen og KI
Krisen i multilateralisme
En påstått politisk realisme
Å bygge kjærlighetens sivilisasjon
Alle kan vi gjøre vårt
Å avvæpne ord
Å bygge fred i rettferdighet
Å se med ofrenes øyne
Å dyrke en sunn realisme
Å gi dialog ny kraft
Nødvendigheten av diplomati og multilateralisme
Å be og håpe
MAKTENS KULTUR OG KJÆRLIGHETENS SIVILISASJON
182. Etter å ha sett på hvordan kunstig intelligens forandrer enkelte sider ved livet og samfunnet, med alvorlige konsekvenser for menneskets verdighet, må vi nå rette blikket mot et enda mer alvorlig tema: krig. Her handler det ikke bare om effektiviteten til nye verktøy, men om faren for at teknologi, løsrevet fra etikk og ansvar, gjør beslutninger om liv og død raskere og mer upersonlige og får bruk av makt til å fremstå som et umiddelbart og reelt handlingsalternativ. I en verden der vi blir stadig mer avhengige av hverandre, er ikke fred bare ett av mange tema, men en forutsetning for det universelle felles beste og en prøvestein på folkenes moralske modenhet, særlig hos dem som har ansvar for å styre.
183. Den digitale revolusjonen er i ferd med å endre konfliktenes «grammatikk». I tillegg til synlig krigføring kommer hybride former: cyberangrep, manipulasjon av informasjon, påvirkningskampanjer og automatisering av strategiske beslutninger. Kunstig intelligens virker akselererende i disse prosessene, i en sammenheng der mange teknologier er ambivalente i seg selv: Det som er utviklet for forsvarsformål, kan raskt omgjøres til bruk i angrep, og grensen mellom beskyttelse og aggresjon blir stadig mer utydelig. Kunstig intelligens kan styrke forsvaret og beskyttelsen av sivile, men også senke terskelen for bruk av makt, gjøre ansvarsforhold uklare og fremme en kultur der fienden reduseres til et tall og offeret til «kollateral skade». Stilt overfor disse endringene må vi minne om prinsippene i Kirkens sosiallære – menneskets verdighet, det felles beste, godenes universelle bestemmelse, subsidiaritet, solidaritet og rettferdighet – som kriterier for å vurdere om teknologiene virkelig tjener menneskeheten eller om de til slutt vil underlegge seg den, og vi må la disse prinsippene være retningsgivende for våre valg.
184. I dette kapitlet vil jeg derfor stille opp mot hverandre to motstridende logikker, som jeg allerede har fremkalt gjennom bibelske bilder: på den ene side fristelsen til å bygge Babels tårn, i tillit til makt og hovmod; på den annen side den tålmodighet som må til for å gjenreise Jerusalem, slik som på Nehemjas tid, «stein for stein», ved å ivareta det menneskelige og det felles beste.
185. Ser vi på de globale utviklingstrekkene, blir det stadig tydeligere hvordan en maktens kultur, preget av polarisering og vold, brer seg. Det moderne Babel er ikke bare det globaliserte teknokratiske paradigmet, men også konfrontasjonen på avstand mellom motstridende imperialismer, mellom makter som ønsker å bevare sin ledende posisjon og makter som ønsker å erobre den, med en rekke lokale konflikter. Det moderne Babel er dessuten kappløpet om å utvikle stadig mektigere teknologier eller sikre seg kontroll over dem, drevet av en umenneskeliggjørende dynamikk som ikke synes å kjenne noen grenser. Likevel skimter vi, ved siden av denne negative utviklingen, en stor del av menneskeheten som forsøker å forbli menneskelig og engasjere seg i å bygge byen der menneskene lever sammen i fred. Vi er alle ofte byggere av denne byen – uten å være klar over det – og usamstemte arkitekter. Vi er i stand til storsinnede gester, men mangler blikk for helheten: Dette byggearbeidet går langsommere, er mindre synlig og mindre iøynefallende, og venter på å bli bedre forstått og bedre samordnet, slik at det kan bli et bevisst og samordnet engasjement i alle fellesskap – fra familien til statene og forholdet mellom statene. Det er denne horisonten for vårt engasjement, denne håpets byggeplass, som vi kaller «kjærlighetens sivilisasjon».
***
Kapittel 5 som podkast (på engelsk)
Andre deler av Magnifica humanitas på norsk
Utviklingen av sosiallæren fra Leo XIII til i dag – deler av kapittel 1 (avsnitt 29–45)
Grunnlag og prinsipper i Kirkens sosiallære – deler av kapittel 2 (avsnitt 48–85)
Hele Magnifica humanitas på engelsk
Om Magnifica humanitas
Pavens presentasjon (tekst og video)
Kommentar – redaksjonssjefen i Vatican News
Sammendrag på engelsk – Dikasteriet for menneskenes helhetlige utvikling
Intervjuer: del 1/3, del 2/3, del 3/3
