Magnifica humanitas – kapittel 5 (2/4): Kjærlighetens sivilisasjon i den digitale tidsalder

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjærlighetens sivilisasjon i den digitale tidsalder

186. Da den hellige Paul VI innførte uttrykket «kjærlighetens sivilisasjon», [177] var verden preget av den kalde krigen, våpenkappløp og store økonomiske ubalanser. På denne bakgrunn pekte Kirken på en alternativ vei til den ideologiske motsetningen mellom systemene, og så for seg en samfunnsorden der rettferdighet og nestekjærlighet flettes sammen, og der kjærligheten blir det organiserende prinsippet for det økonomiske, politiske og kulturelle livet. I dag må vi med kraft hente fram igjen denne visjonen: Kjærlighetens sivilisasjon er ingen naiv utopi, men et krevende prosjekt. Den består i å omsette nestekjærligheten i strukturer preget av rettferdighet, gi søskenskapet en institusjonell form og betrakte den andre – enkeltmenneske eller folk – som en nødvendig forbundsfelle i byggingen av det felles gode. Som encyklikaen Fratelli tutti minner oss om, er det bare denne sosiale kjærligheten – i stand til å bli kultur og norm – som kan skape en stabil internasjonal orden og forvandle væpnet sameksistens til skjebnefellesskap. [178]

187. I dag, i en tid preget av den digitale omveltningen, viser denne innsikten seg å være enda mer avgjørende. Digitale nettverk, globalisert økonomi og utviklingen av KI skaper stadig tettere forbindelser og knytter i sanntid beslutninger som treffes ett sted til virkningene de skaper andre steder. Derfor er Det annet vatikankonsils ord om økende gjensidig avhengighet mellom folkene fortsatt aktuelle: Det felles gode får i stadig større grad en universell dimensjon – med rettigheter og plikter som angår hele menneskefamilien. [179] Prosjektet for kjærlighetens sivilisasjon påtar seg her den avgjørende oppgaven med å forvandle denne gjensidige avhengigheten, som vi er underlagt, til en solidaritet som er villet og valgt. Dette er kriteriet for å gi retning til de teknologiske prosessene: Det er ikke nok at KI gjør oss mer effektive og mer sammenkoblede; KI må tjene til å bygge opp den universelle menneskefamilien, med felles rettigheter og plikter, der digital nærhet blir en reell mulighet for møte og gjensidig omsorg.

[177] Jf. den hellige Paul VI, regina caeli (17. mai 1970): Insegnamenti di Paolo VI, VIII, Vatikanstaten 1971, 506.

[178] Jf. Frans, encyklika Fratelli tutti (3. oktober 2020), 183: AAS 112 (2020), 1033–1034.