Angelus: Gi som gave det dere fikk som gave

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. […]» Han kalte til seg de tolv disiplene sine […] «Gå og forkynn: ‘Himmelriket er kommet nær!’ Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene og driv ut onde ånder! Gi som gave det dere fikk som gave. (Matt 9,36–10,8 fra Bibel 2024)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Kristus ser virkelig menneskene

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelietekst (Matt 9,36–10,8) kommer med en stor gave til oss, for den lar alle som lytter delta i Jesu blikk: Denne fortelling ikke bare sier oss hva Herren ser, men vitner om oppmerksomheten i hans blikk. Vi leser nemlig at «da [Kristus] så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse» (vers 36). Guds Sønn er blitt vår bror, og han betrakter folk, han betrakter hele menneskeheten: Han ser den tyngende undertrykkelsen og volden som tapper dem for krefter. Han ser krigens sår og konsumerismens tomhet. Han ser ansikter redusert til masker, familier revet i stykker av det onde og unge ført bak lyset av falske idealer. Jesus ser og elsker. Han elsker og lider for oss og med oss: Hans barmhjertighet uttrykker ikke bare broderlig nærhet, men vilje til gjenløsning.

Høstens herre sender ut arbeidere

Han kjenner nemlig vårt hjerte og tar seg av det: Kristus vier seg, som en god gjeter, til alle disse «sauene uten gjeter» (jf. vers 36). Som høstens herre sender han arbeidere ut på verdens åker (jf. vers 38). Hva er deres oppgave? Å gi Guds trøst til dem som lider – å bringe nestekjærlighet der det råder elendighet, håp der det er fortvilelse, tro der det er mistro.

Evangeliet er evig ungt

Evangelieteksten oppgir navnene på de første tolv «arbeiderne»: De er disipler som blir til apostler, altså misjonærer og forkynnere. Blant dem er Simon, kalt Peter, den første, og også Judas Iskariot, den siste, for å minne oss om at man kan følge Jesus og forråde ham, men at evangeliet likevel forblir det levende og sanne ord for alle. Det glade budskap forblir ungt, friskt og frigjørende gjennom århundrene: «Himmelriket er kommet nær» (Matt 10,7)! Ja, det er nær, fordi Gud i Jesus Kristus er nær hver mann og hver kvinne, hvert folk og hver nasjon. Når dette evangeliet blir forkynt og levd ut, bryter det onde sammen, som en sykdom som tar slutt (jf. vers 8), som en natt som viker for daggry, som døden beseiret av Den oppstandne.

Kirken fortsetter apostlenes sendelse

Slik forvandler Jesu blikk virkeligheten: Hans virke, fullt av kjærlighet, frembringer et nytt folk, Kirken, kalt til å fortsette apostlenes sendelse: «Gi som gave det dere fikk som gave» (vers 8). Ja, Jesu gave er helt gratis, for dens verdi overskrider ethvert mål: Det er umulig å fortjene eller «kjøpe» den. Denne nåden [grazia på italiensk] er det vakre navnet på Guds barmhjertighet, som når oss hvor enn vi er, for å føre oss til ham. «Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9,38)!

Vårt svar på Guds gave

Kjære dere, evangeliseringsoppgaven springer ut av Guds gave, som i Kristus blir tilgivelse for verden, tjeneste for de minste og fattigste, og engasjement for rettferdighet. La oss be jomfru Maria, hun som er full av nåde [grazia], hjelpe oss slik at vi kan svare med glede og mot på den sendelsen som Jesus kaller oss til.