Pavens nyttårstale til det diplomatiske korps
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Augustin, og da spesielt De Civitate Dei (Om Guds stat), var ved pavens side gjennom hele talen. Paven forklarte hvordan Augustin tolker hendelser og historien ut fra en tostats- eller tobysmodell, med «Guds by» og «den jordiske by» og hvordan dette er relevant også for oss i dag.
Svekket multilateralisme. Innsats for FN.
Svekket multilateralisme gir grunn til bekymring, sa paven. Fred søkes nå dessverre ved hjelp av våpen: Partene vil oppnå fred, men «fred med ære», slik Augustin uttrykte det. Og nettopp denne holdningen førte menneskeheten ut i andre verdenskrig. Ut av krigens aske ble så FN til. «I en verden som står overfor komplekse utfordringer, så som geopolitiske spenninger, ulikhet og klimakriser, bør FN spille en nøkkelrolle i å fremme dialog og humanitær støtte og bistå ved byggingen av en mer rettferdig framtid. Det trengs derfor innsats for å sikre at De forente nasjoner ikke bare gjenspeiler dagens verdenssituasjon snarere enn etterkrigstidens, men også er mer målrettede og effektive i å føre en politikk som fremmer menneskehetens enhet fremfor ideologier.»
Når ord mister sin betydning
Hensikten med multilateralisme er å gi folk et sted de kan møtes og snakke sammen, sa paven. Men for å kunne snakke sammen må man være enig om hva ordene og begrepene står for. «Å gjenoppdage hva ord betyr er kanskje en av vår tids største utfordringer.» Augustin forteller om to mennesker uten felles språk, som er nødt til å være sammen. De ville ha lettere for å gjøre seg forstått av en hund, mente Augustin.
Menneskerettigheter i fare
Grunnleggende menneskerettigheter, så som ytringsfrihet, samvittighetsfrihet, religiøs frihet og retten til liv, er i fare, sa paven.
Antisemittisme fortsetter «å spre hat og død».
Paven setter pris på «de siste tiårs fremskritt i interreligiøs dialog».
Kristenforfølgelse er en av de mest utbredte menneskerettighetskrisene i dag. Mer enn over 380 millioner kristne over hele verden er rammet, sa paven.
Han minnet om alle ofre for vold, inkludert religiøst motivert vold, i flere land.
Han minnet også om en mer skjult form for religiøs diskriminering mot kristne, som sprer seg selv i land der de er i flertall, slik som i Europa og Amerika. «Noen ganger blir de hindret i å forkynne evangeliets sannheter av politiske eller ideologiske grunner, særlig når de står opp for de svakeste, de ufødte, flyktninger og migranter – eller for familien.»
Alle mennesker har sin umistelige verdighet – også migranter og innsatte i fengsler, understreket paven.
Familien står overfor to hovedutfordringer i dag: Dens grunnleggende sosiale rolle ofte oversett og undervurdert. Og mange familier har alvorlige problemer og er «sårbare, splittede og lidende».
Den katolske kirke avviser «enhver praksis som benekter eller utnytter livets opprinnelse og dets utvikling», så som abort og surrogati.
Syke, eldre og isolerte mennesker må få ordentlig hjelp av sivilsamfunnet og staten, ikke «falske former for medfølelse, som eutanasi». Og også mange unge mennesker trenger hjelp – til å takle forskjellige problemer, blant annet rusavhengighet.
«I lys av disse utfordringene fastholder vi med styrke at vernet om retten til liv utgjør det uunnværlige grunnlaget for alle andre menneskerettigheter. Et samfunn er sunt og gjør reell fremgang bare når det beskytter menneskelivets ukrenkelighet og arbeider aktivt for å fremme det.»
Uten Gud råder ufred
«Mens den hellige Augustin fremhever sameksistensen mellom den himmelske og den jordiske by til tidens ende, synes vår tid å ha en viss tilbøyelighet til å nekte Guds by dens ‘borgerrett’. Det ser ut til at bare den jordiske by eksisterer, helt innelukket innenfor sine egne grenser. Å søke kun etter immanente goder undergraver den ‘ordenens ro’, som for Augustin utgjør selve essensen av fred – en fred som angår både samfunn og nasjoner like mye som menneskesjelen, og som er nødvendig for all sivil sameksistens. I fravær av et transcendent og objektivt grunnlag, råder bare egenkjærlighet, til det punkt at man blir likegyldig overfor Gud, som styrer den jordiske by. Likevel bemerker Augustin: ‘Stor er stolthetens dårskap hos dem som tror at det høyeste gode kan bli funnet i dette livet, og at de kan bli lykkelige ved egne midler’ […] Stolthet tilslører både selve virkeligheten og vår evne til å vise empati overfor andre. Det er ikke tilfeldig at stolthet alltid ligger til grunn for enhver konflikt.»
Paven kommenterte så situasjonen i flere land, deriblant Ukraina, det hellige land og Venezuela.
«Kjernen i mange av de situasjonene jeg har nevnt, viser noe som Augustin selv påpekte, nemlig den vedvarende forestillingen om at fred kun er mulig gjennom bruk av makt og avskrekking. Mens krig nøyer seg med ødeleggelse, krever fred en kontinuerlig og tålmodig byggeinnsats, samt konstant årvåkenhet. Slike innsats er påkrevd av alle, især av landene som besitter kjernevåpenarsenaler.» Paven hadde spesielt Ny START-avtalen mellom USA og Russland i tankene. Avtalen går ut nå i februar.
Paven påpekte at fredsarbeid krever både «ydmykhet og mot: ydmykhet til å leve i sannhet, og mot til å tilgi». Og han avsluttet med å minne om at i oktober 2026 vil det være 800 år siden Frans av Assisi døde. Han var «en fredens og dialogens mann, universelt anerkjent også av dem som ikke tilhører Den katolske kirke». «Et ydmykt og fredselskende hjerte er det jeg ønsker for hver og en av oss, og for alle som bor i våre land ved starten av dette nye året.»
Hele talen på engelsk og flere andre språk
Informative Note on the diplomatic relations of the Holy See, 09.01.2026
