Angelus annen søndag i advent
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 7. desember var evangelieteksten:
På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja: En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» […] (Matt 3,1–12 fra Bibel 2024)
Her følger pave Leos ord før angelusbønnen:
«Himmelriket er kommet nær»
Kjære brødre og søstre, god søndag!
Denne andre søndagen i advent forteller evangeliet oss at Guds rike kommer. Før Jesus selv står hans forløper, døperen Johannes, fram. Han forkynte i ødemarken i Judea og sa: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (Matt 3,1).
«Komme ditt rike»
I Fadervår ber vi hver dag: «Komme ditt rike». Jesus selv lærte oss å be slik. Med denne bønnen vender vi oss mot det nye som Gud holder klart for oss, vi erkjenner at historiens gang ikke allerede er fastlagt av denne verdens mektige. Vi stiller våre tanker og vår energi til tjeneste for en Gud som kommer for å råde, ikke for å dominere oss, men for å sette oss fri. Dette er et «evangelium»: en virkelig god nyhet, som motiverer og engasjerer oss.
Bruk den dyrebare tiden godt
Visst er døperens tale streng, men folket hører på ham, for i hans ord hører de Guds oppfordring til å ta livet på alvor, til å utnytte denne tiden til å forberede seg til møtet med ham som ikke dømmer etter det øynene ser, men etter hva vi har gjort og hadde til hensikt.
«En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe»
Johannes selv kommer til å bli overrasket over hvordan Guds rike åpenbares i Jesus Kristus, med mildhet og barmhjertighet. Profeten Jesaja sammenligner det med et skudd: et bilde ikke på makt eller ødeleggelse, men på fødsel og nyhet. På kvisten, som skyter opp fra den tilsynelatende døde stubben, begynner Den hellige ånd å blåse med sine gaver (jf. Jes 11,1–10). Hver av oss kan minnes en overraskelse av dette slaget som har skjedd i livet vårt.
Den hellige ånds pust over Det annet vatikankonsil
Det er erfaringen som Kirken gjorde ved Det annet vatikankonsil, som ble avsluttet for nøyaktig seksti år siden: en erfaring som fornyes når vi vandrer sammen mot Guds rike, alle innstilt på å ta imot det og tjene det. Da spirer ikke bare det som virker svakt eller marginalt, men også det som mennesket ville ansett som umulig, spirer. Med profetens bilder: «Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem» (Jes 11,6).
La oss vandre i Jesu lys
Søstre og brødre, verden trenger virkelig dette håpet! For hos Gud er ingen ting umulig. La oss forberede oss på hans rike, la oss gjøre plass for det. Den minste, Jesus fra Nasaret, vil lede oss! Han, som overga seg i våre hender fra natten han ble født til den mørke timen på korset, skinner over vår historie som en oppgående sol. En ny dag har begynt: La oss våkne og vandre i hans lys!
Vi kan selv være små lys
Dette er adventstidens spiritualitet, så lysende og konkret. Må lysene langs gatene minne oss om at hver og en av oss kan være et lite lys hvis vi tar imot Jesus, kimen til en ny verden. La oss lære å gjøre dette av Maria, vår mor, kvinnen som venter med tillit og håp.
