Norsk

Angelus: Hvem sier dere at jeg er?

Vi søker Herrens ansikt. Hvem er han egentlig?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte han disiplene sine: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» «Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Simon Peter: «Du er Den salvede, den levende Guds Sønn.» […] (Matt 16,13–20 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Leo sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium stiller oss overfor et spørsmål som utfordrer hver av oss på vår trosvandring: Hvem er Jesus egentlig for meg?

«Og dere, hvem sier dere at jeg er?»

Evangeliefortellingen viser oss hvor avgjørende dette spørsmålet er for hvordan vi opplever vårt liv som disipler. For selv om de tolv apostlene allerede hadde hatt del i mye av Mesterens liv og tjeneste, ville ikke Jesus ta for gitt at de virkelig kjente ham og hadde forstått mysteriet med Guds rike. Så etter å ha spurt hva folk mente om ham, henvender han seg direkte til dem: «Og dere, hvem sier dere at jeg er?» (Matt 16,15).

Vi trenger alltid å gjenoppdage Kristi ansikt

Brødre og søstre, dette er et grunnleggende steg for disipler i alle tider, for hver og en av oss. For troen er ikke gitt oss én gang for alle; tvert imot trenger vi alltid å gjenoppdage Kristi ansikt og hans evangelium, å fordype oss i hans budskap og å fornye valgene i vårt liv, slik at de stemmer overens med det vi bekjenner. Dermed overvinner vi fristelsen til å tro at vi allerede vet alt og til å gjøre troen til en vane.

Guds salvede?

Det spørsmålet som hver dag blir stilt oss – hvem er Jesus for meg, og hvilken betydning har hans nærvær i mitt liv? – trer særlig fram i bønn og når vi mediterer over evangeliet; men også når vi står overfor våre søskens sår og behov, eller i relasjoner og situasjoner som utfordrer vår samvittighet sterkest. Kort sagt kan vi i vårt hverdagsliv se etter om Herren Jesus bare er en stor historisk skikkelse for oss – en som sa og gjorde viktige ting – eller om han er Guds salvede, han som ble sendt for å føre oss inn i Faderens kjærlighet og forvandle vårt liv og den verden vi lever i.

«Dere skal søke mitt ansikt»

Kjære dere, la oss lære ikke å lukke oss inne i våre overbevisninger og religiøse vissheter, men forbli åpne for en autentisk relasjon til Kristus. Når det gjelder kristentroen, nøyer man seg iblant med «det man har hørt», med floskler, med det som er blitt overlevert til oss – kanskje også med gode hensikter; men Jesus kaller oss til et personlig svar, til å kjenne ham på nært hold, til å la vennskapet med ham prege oss dypt, i et stadig nytt møte, som også kan kreve at vi går nye veier og tar andre valg enn dem vi hadde forestilt oss. Dette gjelder både for vår personlige vandring og for Kirkens vandring og for pastorale valg, der vi iblant tenker at det er nok å fortsette akkurat som før. I stedet må vi spørre oss ofte: Hvem er Herren for meg? Kjenner jeg ham virkelig? Hva vil hans evangelium meg i dag? Hvilke steg og hvilke valg bør jeg ta?