Angelus: Hvordan kommer Guds rike?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 19. juli var evangelieteksten:

[…] Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten […] Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel […] (Matt 13,24–43 fra Bibel 2024)

Her følger alt pave Leo sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Etter lignelsen om såmannen fortsetter Jesus å tale til folkemengden gjennom bilder: ugresset i hveten, sennepsfrøet, surdeigen i melet (jf. Matt 13,24–43).

Hvordan kommer Guds rike?

Disse tre korte lignelsene er ment å vise til Guds rikes komme i historien, til hvordan det virker i menneskenes liv og til hvordan det vokser, brer seg og forvandler verden innenfra. Med disse fortellingene advarer Jesus oss mot fristelsen til å tenke på Gud som en mektig skikkelse som gjør seg gjeldende med makt, som tar all plass for å herske, som kommer på triumferende vis. Tvert imot foretrekker Gud litenhet – et tegn på hans stillferdige kjærlighet. Den lar oss stå fritt til å ta imot ham eller avvise ham, søker å bane seg vei selv midt i ugresset, virker på en skjult og usynlig måte, som det minste av alle frø og gjennomsyrer deigen uten å lage lyd.

Det gode spirer uansett

Brødre og søstre, med disse lignelsene sier Jesus oss noe viktig om måten Gud virker i vårt liv og i historien. Iblant forventer vi oss noe oppsiktsvekkende, vi ønsker oss en Gud som griper inn ovenfra og straks river opp det ondes ugress. Vi forestiller oss en sterk og mektig Gud, og dessverre tilpasser vi også vår måte å være kristne og vår måte å være Kirke på etter dette bildet. I stedet brer Guds rike seg også midt i alt ugresset og krever at vi har et blikk som er i stand til å se det gode som spirer selv midt i det ondes mørke, uten å dømme alt med én gang. Guds rike kommer som det minste av alle frø og krever altså tålmodighet til å følge prosesser, til å gjenkjenne det i hverdagens små ting og i det vanlige livets enkelhet. Guds rike vokser på en usynlig måte, som surdeigen i melet, og frigjør oss slik fra motløshet og innbyr oss til å ha tillit også når Gud tilsynelatende er fraværende. For i virkeligheten er han alltid med oss, og hans kjærlighet virker alltid for oss.

Å underordne seg frøets logikk

Denne Guds stil må også bli måten vi, både som enkeltmennesker og som Kirke, lever i den virkeligheten som omgir oss. Vi er kalt til å tilegne oss en evangelisk stil, uten å sette oss opp mot andre med forhastede og arrogante dommer, uten å gjøre oss gjeldende med makt og styrke, og uten å miste tilliten til Guds virke. Som daværende kardinal Ratzinger sa, dreier det seg om å underordne oss frøets logikk, som ikke er suksessens og storhetens logikk, men som ber oss bli små og tjene menneskenes liv (jf. talen til kateketer og religionslærere, 10. desember 2000). På denne måten vil vi selv bli som et lite evangeliefrø som spirer, og som en kjærlighetens surdeig som forvandler verdens deig.

Bønn

La oss be den allhellige Maria, som i sin litenhet visste å ta imot Ordets frø, om å støtte oss på vandringen og gå i forbønn for oss.