Angelus: Det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 21. juni var evangelieteksten:

Vær ikke redde for dem! For ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingenting skjult som ikke skal bli kjent. Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene. […] (Matt 10,26–33 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Leo sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

I dagens evangelium sender Jesus disiplene ut og gir dem blant annet denne formaningen med på veien: «Det jeg sier dere i mørket, skal dere tale i lyset; det dere får hvisket i øret, skal dere rope ut fra takene» (vers 27).

Det vi «får hvisket i øret» kan vi gi videre

Han setter det vi får hvisket «i øret», altså i skjul, i vårt hjerte, i forbindelse med det vi er kalt til å forkynne for alle, og minner oss slik om at evangelieforkynnelse først og fremst er deling av vårt personlige møte med ham, som er enestående for hver enkelt.

Snarere enn teknikker og virkemidler er det nemlig Den hellige ånds virke i oss og ektheten i vårt svar som gir apostolatet styrke. Den hellige Thomas Aquinas talte om forkynnelse som å gi videre til andre det vi selv har kontemplert: «Contemplata aliis tradere» (jf. Summa Theologiae, III, q. 40, a. 1, ad 2).

Stille stunder med Gud

Og vi bør ikke tenke at kontemplasjon er noe eksklusivt, bare for enkelte helgener eller munker og eremitter. Alle kan vi kontemplere, om vi innimellom våre daglige gjøremål sørger for noen rolige stunder i stillhet foran Gud, når vi lytter til hans stemme, betror ham våre gleder og bekymringer, ser på vårt liv sammen med ham. Slik får vi en stadig mer fast og bevisst tro, og blir dermed troverdige og frie disipler, til menn og kvinner som er i stand til å gjenspeile evangeliets lys i ethvert miljø og under alle omstendigheter, og å vitne om det også der dets verdi ikke blir forstått eller akseptert.

«Bli i meg, så blir jeg i dere»

Matteus – forfatteren av den bibelteksten vi viser til – skrev for fellesskap som ikke hadde det lett. De måtte forholde seg til fiendtlighet og forfølgelser, slik mange kristne fortsatt må, på ulike steder i verden, og det var svært fristende å miste motet og la seg overvelde av tretthet eller frykt.

Nå som da er det krevende å skulle forbli tro mot Jesu lære og forkynne hans ord: å svare på hat med kjærlighet, på arroganse med mildhet, på motløshet med utholdenhet. Derfor må røttene til vår tro og vår sendelse forankres dypt i et nært forhold til ham (jf. Frans, Evangelii gaudium, 8). Dette gir oss styrke til ikke å gi opp, men til å fortsette å gi hans budskap om kjærlighet og fred videre til alle, under alle omstendigheter. Verden har stort behov for det!

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å være misjonerende disipler av Herren Jesus, hver og en i samsvar med sitt kall.