Angelus: Den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 28. juni var evangelieteksten:

Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig. Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verdig. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. Den som tar imot dere, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. […] (Matt 10,37–42 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Leo XIV sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Også i dagens evangelium oppfordrer Jesus oss til å følge ham og være vitner om hans rike. Det dreier seg ikke om ytre gjerninger, men om å gå helt og fullt inn i et kjærlighetsforhold til ham. Og for å bære frukt krever kjærligheten minst tre ting: løsrivelse, tap og mottakelse.

Løsrivelse

For det første løsrivelse. Jesus sier: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig» (vers 37). Når Herren begynner å sende ut apostlene sine, ønsker han at de skal være frie fra alle bindinger. Men for alle er det slik at selv de viktigste relasjonene finner sin fylde takket være den kjærlighet som Kristus gir oss. La oss for eksempel tenke på ekteskapet: Det kan leves fullt ut bare ved å «forlate» fedrehjemmet og gå inn i den ekteskapelige relasjonen (jf. Matt 19,6). La oss også tenke på barneoppdragelse: Ved å oppdra dem til «å stå på egne bein» og ta egne valg hjelper foreldrene dem å virkeliggjøre seg selv og være lykkelige. Den hellige Augustin sier: «Det er vondt å rive seg løs fra det man elsker. Men også bonden mister for en stund det han sår» (Sermo 330,2). Bare ved å «miste» det frøet man har sådd i jorden, kan man se det spire og blomstre.

Tap

Slik sett er kjærlighet også tap. Det er vanskelig for oss å forstå det, spesielt i en verden der det å tape anses som en svakhet og der man er besatt av å ha og eie. Men kjærligheten bærer frukt bare gjennom selvhengivelse: når vi er villige til å miste litt av vårt oss selv for å gi plass til den andre, til å ofre litt tid for å høre på en venn, og til å gi avkall på litt bekvemmelighet for å dele en vanskelig situasjon. Den som beholder sitt liv bare for seg selv – sier evangeliet – mister det i virkeligheten, fordi det ikke åpner seg for kjærlighetens glede og blir ufruktbart. Derfor inviterer Jesus oss til å omfavne korset: Han ga seg selv, mistet seg selv, og nettopp slik kunne vi motta hans liv i overflod. Dersom vi lever i selvhengivelsens logikk, vil også vi, på samme måte, være i stand til å frembringe nytt liv i våre relasjoner.

Mottakelse

Til slutt mottakelse. For kjærligheten uttrykker seg i konkrete valg og handlinger, i et engasjement som består av små daglige gester, som det å tilby et beger vann til den som er tørst (jf. vers 42). Når Jesus sender sine disipler foran seg, ber han dem gå uten forsyninger, altså å være avhengige av andres hjelp, for på denne måten kan de vekke mottakeligheten i dem de møter. Ved å ta imot dem som kommer i Jesu navn tar man imot ham og den himmelske Far som sendte ham. Kjærlighet til Herren innebærer alltid å ta imot søsken.

Bønn

Kjære dere, la oss be jomfru Maria, som elsket sin sønn og visste å miste ham: Må hun hjelpe oss å vitne ydmykt og med glede om Kristi kjærlighet.