Angelus på festen for Den hellige treenighet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 31. mai var evangelieteksten:

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh 3,16–18 fra Bibel 2024)

Her følger alt det pave Leo XIV sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Med pinsehøytiden, for en uke siden, tok påsketiden slutt. Når vi i dag feirer mysteriet om den treenige Gud, får vi anledning til igjen å tenke over den tilbakelagte vandringen, ut fra dens midtpunkt: Guds liv som ble gitt oss i Jesus Kristus. Dette livet er et dynamisk, uuttømmelig, fruktbart fellesskap, som nå involverer oss: Ånden, som forbinder Faderen og Sønnen, er blitt utøst i våre hjerter, slik at Kirken tar form i verden, som fellesskapets sakrament, som et rom for møte, kjærlighet og liv der himmel og jord allerede berører hverandre.

Jesus talte til Nikodemus i Den hellige ånd

I dagens evangelium (Joh 3,16–18) møter vi Nikodemus, en fremstående skikkelse i Israel som følte en dyp tiltrekning til Jesus. Han oppsøkte ham faktisk – om natten, for ikke å bli sett – for han ønsket å bli bedre kjent med denne gåtefulle Mesteren og stille ham noen spørsmål. Ved å ta imot ham som en gjest viste Herren at han tok hans søken på alvor. Han overrasket ham ved å si at også voksne mennesker kan bli født på ny; han lot ham ane at Guds liv kunne forvandle hans eget liv. Jesus talte til Nikodemus i Den hellige ånd, lyste opp hans natt med den sannheten som på denne festdagen lyder i alle våre kirker: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv». Og videre: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (vers 17).

Hjemme i Treenigheten

Kjære dere, i Guds mysterium – Fader, Sønn og Hellig ånd – er vi hjemme, slik Nikodemus følte seg hjemme hos Jesus. Guds liv er vidunderlig og medrivende, det gir fred til vårt ofte urolige hjerte, og lar oss i Åndens glede møte brødre og søstre. Treenigheten får oss til å elske alt og alle: Vi oppdager at enhver skapning er skapt til fellesskap, relasjon, møte. Og motsatt forstår vi hvorfor splittelse, polarisering, forakt for ulikheter fører til ødeleggelse, tristhet og goldhet i verden.

I dag er det fest!

Nikodemus var medlem av sanhedrin, rådet for Israels ledere. Da han der hørte foraktelige ord om Jesus, ba han alle om å lytte til ham før de felte noen dom [jf. Joh 7,50–51]. Av Gud hadde han, gjennom Kristus selv, mottatt fellesskapets Ånd, som åpner hjertet for den nye sannheten og for det som virkelig er nytt. De som ikke tar imot denne Ånden blir fort gamle, i klynk og klage; de føler seg ensomme, kommer aldri i ekte feststemning. Men i dag er det derimot fest, kjære brødre og søstre! Guds fest er også vår fest. Paulus skriver derfor til korinterne: «Gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere» (2 Kor 13,11).

Bønn

Og nå vil vi med angelusbønnen henvende oss til jomfru Maria: Må også vårt ja til den allerhelligste Treenighets kjærlighet blomstre i hennes ja til den guddommelige viljen.