Lumen gentium. 6. Levende steiner i Kirken og vitner i verden – legfolket i Guds folk
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Så formaner jeg dere […] at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått […] én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp (Ef 4,1.4–5 fra Bibel 2024)
Lumen gentium. 6. Levende steiner i Kirken og vitner i verden – legfolket i Guds folk
Kjære brødre og søstre, god dag!
Vi fortsetter å reflektere over Kirken slik den er fremstilt i konsilkonstitusjonen Lumen gentium (LG). I dag tar vi for oss det fjerde kapitlet, som handler om legfolket. La oss minnes noe pave Frans gjerne gjentok: «Legfolk er ganske enkelt det overveldende flertallet av Guds folk. I deres tjeneste står et mindretall: de ordinerte embetsbærere» (Evangelii gaudium, 102).
Denne delen av dokumentet forklarer legfolks vesen og sendelse på en positiv måte etter at legfolk i århundrer var blitt definert ganske enkelt som de som ikke tilhører verken kleresiet eller ordensfolket. Derfor vil jeg gjerne lese om igjen, sammen med dere, et meget fint utdrag, som uttrykker storheten ved å være kristne: «Guds utvalgte folk er ett: ‘Én Herre, én tro, én dåp’ (Ef 4,5). Alle lemmer har samme verdighet på grunn av sin gjenfødelse i Kristus, den samme nåde som Guds barn, det samme kall til helligheten, en felles frelse, ett håp og én kjærlighet» (LG, 32).
Konsilet behandler ikke ulikheter i tjeneste eller livsform før først å ha fastslått alle døptes likhet. Konsilet ønsker ikke at vi skal glemme det den hadde fastslått allerede i kapitlet om Guds folk, nemlig at det messianske folk er gitt den verdighet og frihet som tilkommer Guds barn (jf. LG, 9).
Jo større gaven er, desto større er naturligvis forpliktelsen. Derfor understreker konsilet ikke bare legfolks verdighet, men også deres sendelse i Kirken i og verden. Men hva bygger denne sendelsen på, og hva består den i? Den beskrivelsen av legfolk som konsilet gir sier oss dette: «Med legfolk menes alle kristne […] som er blitt innlemmet i Kristus ved dåpen, opptatt i Guds folk, gjort delaktige i Kristi preste-, profet-, og kongeembede, og som for sin del utøver hele det kristne folks felles misjon i Kirken og i verden» (LG, 31).
Så Guds hellige folk er aldri en formløs masse, men Kristi kropp, eller som Augustin sa, Christus totus [den hele Kristus]: Det er et fellesskap med en organisk struktur, i kraft av den fruktbare relasjonen mellom de to formene for deltagelse i Kristi prestedømme: de døptes alminnelige prestedømme og det ministerielle [tjenende] prestedømme (jf. LG, 10). I kraft av dåpen har det troende legfolk deltagelse i Kristi eget prestedømme. For «Kristus Jesus, den ypperste og evige prest, besjeler legfolket med sin Ånd og tilskynder det til alle gode og fullkomne gjerninger fordi han også gjennom dem vil forlenge sitt vitnesbyrd og sin tjeneste» (LG, 34).
I denne sammenheng må vi nevne den hellige Johannes Paul II og hans apostoliske formaning Christifideles laici (30. desember 1988). I den understreket han at «konsilet, med sin spesielt rike doktrinelle, åndelige og pastorale arv, viet særlig strålende avsnitt til legfolks vesen, verdighet, spiritualitet, sendelse og ansvar. Og konsilfedrene gjentok Kristi kall og oppfordret alle troende legfolk – menn og kvinner – til å arbeide i hans vingård». På denne måten ga min ærverdige forgjenger nytt liv til legfolksapostolatet, som konsilet viet et eget dokument til. Det skal vi komme tilbake til senere en gang.[1]
Legfolkapostolatets store virkefelt er ikke begrenset til Kirken, men omfatter hele verden. Kirken er nemlig til stede overalt der dens barn bekjenner og vitner om evangeliet: på arbeidsplassen, i sivilsamfunnet og i alle menneskelige relasjoner, der de med sine valg viser skjønnheten i kristenlivet, som allerede her og nå foregriper den rettferdighet og fred som vil bli fullendt i Guds rike. Verden må bli «preget med Kristi ånd, og i rettferdighet, kjærlighet og fred føres mer effektivt mot sitt mål» (jf. LG, 36). Og dette er kun mulig med legfolkets bidrag, tjeneste og vitnesbyrd!
Dette er den invitasjonen til å være den «utadgående» Kirken, som pave Frans talte om: en Kirke som er legemliggjort i historien, alltid åpen for utsendelse og der vi alle er kalt til å være disipler og misjonærer, evangeliets apostler, vitner om Guds rike, bærere av Kristi glede etter å ha møtt ham!
Brødre og søstre, måtte påsken, som vi forbereder oss til å feire, fornye i oss nåden til å være, som Maria Magdalena, som Peter og Johannes, vitner om Den oppstandne!
[1] Jf. Det annet vatikankonsil, Apostolicam actuositatem (18. november 1965).
De foregående katekesene i denne serien:
Det annet vatikankonsil. Innledende katekese
Dei Verbum:
1. Gud taler til menneskene som sine venner
2. Jesus Kristus åpenbarer Faderen
3. En eneste hellig skatt. Forholdet mellom Skriften og Tradisjonen
4. Den hellige skrift: Guds ord i menneskelige ord
5. Guds Ord i Kirkens liv
Lumen gentium:
1. Kirkens mysterium, den som er sakrament for foreningen med Gud og for hele menneskeslektens innbyrdes enhet
2. Kirken – en synlig og åndelig virkelighet
3. Kirken – Guds folk
4. Kirken – et prestelig og profetisk folk
5. På apostlenes grunnvoll. Kirken i dens hierarkiske dimensjon
***
