Angelus: Jesus vekker opp Lasarus
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 22. mars var evangeliet:
En mann som het Lasarus, var blitt syk. Han var fra Betania, landsbyen der Maria og hennes søster Marta bodde. Det var Maria som salvet Herren med fin salve og tørket føttene hans med håret sitt. Lasarus, som lå syk, var hennes bror. Søstrene sendte bud til Jesus og sa: «Herre, han som du er så glad i, er syk.» […] (Joh 11,1–45 fra Bibel 2024)
Her følger alt pave Leo XIV sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
Denne femte søndag i fasten leser vi evangeliet om oppvekkelsen av Lasarus (jf. Joh 11,1–45).
«Jeg er oppstandelsen og livet»
Under fastetidens vandring er dette et tegn som taler om Kristi seier over døden og det evige livs gave, som vi mottar gjennom dåpen (jf. Den katolske kirkes katekisme, 1265). I dag sier Jesus også til oss, som til Marta, Lasarus’ søster: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø» (Joh 11,25–26).
I lys av oppstandelsen og livet
Det er i dette lys liturgien inviterer oss til å leve hendelsene under Herrens lidelse i den stille uke, som nærmer seg – inntoget i Jerusalem, den siste nattverd, rettergangen, korsfestelsen, gravleggingen – for å fatte deres virkelige mening og åpne oss for den nådegaven de rommer.
For det er i den oppstandne Kristus, som seiret over døden og som lever i oss ved dåpens nåde, at disse hendelsene fullbyrdes – til vår frelse og til vår livsfylde.
Vårt behov for det uendelige
Hans nåde opplyser denne verden, som later til stadig å være på jakt etter noe nytt, etter endringer, selv om det betyr å ofre viktige ting – tid, energi, verdier, hengivenhet – som om berømmelse, materielle goder, fornøyelser, flyktige relasjoner kan fylle vårt hjerte eller gjøre oss udødelige. Dette er et symptom på et behov for det uendelige som hver av oss bærer i seg, men som ikke kan tilfredsstilles av det forgjengelige. Intet endelig kan slukke vår indre tørst, for vi er skapt til Gud og urolige inntil vi finner hvile i ham (jf. Confessiones, I, 1.1).
Lytt til dette behovet
Så fortellingen om Lasarus’ oppvekkelse inviterer oss til å lytte til dette dype behovet, og med Den hellige ånds kraft å befri vårt hjerte fra vaner, påvirkninger og tankesett, som likesom kampesteiner stenger oss inne i egoismens, materialismens, voldens og overfladiskhetens grav. Der finnes det ikke liv, bare forvirring, utilfredshet og ensomhet.
«Kom ut!»
Også til oss roper Jesus «Kom ut!» (Joh 11,43) og ansporer oss til, gjenfødt av hans nåde, å gå ut fra disse trange rommene, for å vandre i kjærlighetens lys, som nye kvinner og menn, i stand til å håpe og elske etter hans forbilde av uendelig kjærlighet, uten beregning og uten mål.
Bønn
Må jomfru Maria hjelpe oss å leve disse hellige dagene – med hennes tro, med hennes tillit, med hennes troskap, slik at også vi hver dag kan ha den lysende opplevelsen av å møte hennes oppstandne Sønn.
