Angelus: Herrens forklarelse
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 1. mars var evangelieteksten:
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. […] (Matt 17,1–9 fra Bibel 2024)
Kjære brødre og søstre, god søndag!
I dag maler liturgiens evangelium et lysfylt bilde for oss alle: Det forteller om Herrens forklarelse (jf. Matt 17,1–9). Evangelisten dypper penselen i apostlenes erindringer og fremstiller Kristus mellom Moses og Elia. Ordet som ble menneske, står mellom Loven og Profetien: Han er den levende Visdom som fullender hvert guddommelig ord. Alt det Gud har befalt og inngitt menneskene, åpenbares fullt og endelig i Jesus.
«En lysende sky»
Akkurat som på dagen for hans dåp i Jordan, hører vi også i dag på fjellet Faderens stemme som erklærer: «Dette er min Sønn, den elskede», mens Den hellige ånd omslutter Jesus med en «lysende sky» (Matt 17,5). Med dette uttrykket, som virkelig er særegent, beskriver evangeliet Guds måte å åpenbare seg på. Når han viser seg, viser Herren oss sin overflod: Stående foran Jesus, hvis ansikt skinner «som solen» og hvis klær blir «hvite som lyset» (jf. vers 2), beundrer disiplene Guds menneskelige stråleglans. Peter, Jakob og Johannes skuer en ydmyk herlighet. Det er ingen prangende oppvisning for folkemengder, men en høytidelig fortrolighet.
«Han skal forvandle vår skrøpelige kropp»
Forklarelsen foregriper påskens lys: en hendelse preget av død og av oppstandelse, av mørke og av nytt lys som Kristus utstråler over alle kropper pisket av vold, korsfestet av smerte eller overlatt til nød. For mens det onde reduserer vårt kjøtt til en handelsvare eller en anonym masse, stråler nettopp dette kjøttet med Guds herlighet. Frelseren forvandler på denne måten historiens sår og lyser opp vårt hjerte og sinn: Hans åpenbaring er en frelsesoverraskelse! Blir vi fengslet av den? Betrakter vi Guds sanne ansikt med undring og kjærlighet?
Å forstå tar tid
På ateismens fortvilelse svarer Faderen med den gave vi har fått i Sønnen, Frelseren; ut av agnostisk ensomhet løfter Den hellige ånd oss ved å tilby et evig fellesskap av liv og nåde; og foran vår svake tro står budskapet om fremtidig oppstandelse: Dette er hva disiplene så i Kristi glans, men det tar tid å forstå det (jf. Matt 17,9). Stillhetens tid for å lytte til Ordet, omvendelsens tid for å nyte Herrens selskap.
Bønn
Mens vi erfarer alt dette i fastetiden, ber vi Maria, bønnens læremester og morgenstjernen, om å lede våre skritt i tro.
