Angelus: Den samaritanske kvinnen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 8. mars var evangelieteksten:
Der kom han til en by som het Sykar, like ved det jordstykket Jakob ga sin sønn Josef. Der var Jakobskilden. Jesus var sliten etter vandringen, og han satte seg ned ved kilden. Det var omkring den sjette time. Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» […] (Joh 4,5–42 fra Bibel 2024)
Her følger alt det pave Leo XIV sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
Allerede fra de første århundrene av Kirkens historie har samtalen mellom Jesus og den samaritanske kvinnen, helbredelsen av mannen som var født blind og oppvekkelsen av Lasarus opplyst vandringen til dem som i påsken skal motta dåpen og begynne et nytt liv. Disse sentrale evangelietekstene, som vi skal lese på søndagene framover, er en gave til alle katekumener. Og hele fellesskapet hører dem på nytt, fordi de hjelper oss til å bli kristne – eller, dersom vi allerede er det, til å være det på en mer ekte og gledesfylt måte.
Jesus er Guds svar på vår tørst
For Jesus er Guds svar på vår tørst. Som han sier til den samaritanske kvinnen: Møtet med ham vekker dypt inne i hver og en av oss «en kilde med vann som veller fram og gir evig liv» (Joh 4,14). Hvor mange mennesker i hele verden søker også i dag denne åndelige kilden! «Noen ganger når jeg fram til den,» skrev den unge Etty Hillesum i sin dagbok, «men som oftest er den dekket av stein og sand. Da er Gud begravd. Da må han graves fram igjen» (Dagbok, London 1985, 58–59). Kjære venner, ingen energi er mer velanvendt enn den vi anvender på å frigjøre vårt hjerte. Derfor er fastetiden en gave. Vi går inn i den tredje uken og kan nå intensivere vandringen!
Løft blikket og se på markene!
I evangeliet står det også: «I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne» (Joh 4,27). De har så vondt for å tilegne seg hans sendelse og gjøre den til sin, at Mesteren må provosere dem: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst» (Joh 4,35). Herren sier fortsatt til sin Kirke: «Løft blikket og se Guds overraskelser!» Fire måneder før innhøsting, ser man nesten ingenting på markene. Men der vi ikke ser noe, virker allerede Nåden, og fruktene er klare til å bli høstet inn. Høsten er stor, men kanskje er det få arbeidere, fordi de er distrahert av andre gjøremål. Jesus derimot er oppmerksom. Den samaritanske kvinnen skulle han, ifølge skikk og bruk, bare ha ignorert; men Jesus snakker med henne, lytter til henne og tar henne på alvor, uten baktanker og uten forakt.
Å finne fram til hjertene
Hvor mange mennesker søker vel ikke i Kirken nettopp denne finfølelsen og åpenheten! Og så fint det er når vi glemmer tiden og gir oppmerksomhet til dem vi møter, slik de er. Jesus glemte til og med å spise, så sterkt ble han nært av Guds vilje om å nå alle innerst inne (jf. Joh 4,34). Slik blir den samaritanske kvinnen den første av mange kvinnelige forkynnere av evangeliet. På grunn av hennes vitnesbyrd kommer mange fra hennes by – bestående av foraktede og utstøtte mennesker – for å møte Jesus, og også i dem veller troen fram som rent vann.
Bønn
Søstre og brødre, i dag ber vi Maria, Kirkens mor, om at vi med Jesus og som Jesus må få tjene menneskeheten som tørster etter sannhet og rettferdighet. Dette er ikke tiden for motsetninger mellom ett tempel og et annet, mellom «oss» og «dem»: De sanne tilbedere som Gud søker, er fredens menn og kvinner, som tilber ham i Ånd og sannhet.
