Norsk

Pave Leos kommentar etter fasteretretten

Fastetidens åndelige øvelser i Vatikanet er nå avsluttet. Fra søndag 22. februar til fredag 27. februar holdt biskop Erik Varden elleve refleksjoner for kardinaler, dikasterieoverhoder og paven. Til slutt tok paven ordet og talte uten manus.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før vi avslutter denne uken med åndelige øvelser og retrett, har jeg gleden – i denne velsignelsens stund – av å kunne si takk framfor alt til vår predikant, som disse dagene har ledsaget oss og hjulpet oss til å få en dyp, åndelig og svært viktig opplevelse i vår fastetidsvandring, med fristelsene søndag, og med refleksjoner over den hellige Bernhards eksempel og vitnesbyrd, monastisk liv og mange andre elementer i Kirkens liv.

Jeg må erkjenne at jeg personlig enkelte ganger følte meg spesielt utfordret til refleksjon. For eksempel i dag morges da han talte om valget av pave Eugenius III, og Bernhard sa: «Hva har dere gjort? Må Gud forbarme seg over dere!»

Og så dette kapellet … La meg fortelle. Den 8. mai var vi samlet her til eukaristifeiring. Her oppe står en innskrift fra Paulus’ brev til filipperne. Han sier: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning». I denne sammenhengen og i denne ånd av fellesskap arbeider vi alle sammen, men til tider svært adskilt. Å samles i bønn er også – tror jeg – et meget viktig øyeblikk i vårt liv, når vi reflekterer over mange spørsmål som er viktige for vårt liv og for Kirken.

Jeg har ikke til hensikt å gå gjennom hele uken, men det er enkelte elementer jeg vil dele. For eksempel henvisningen til kirkelæreren John Henry Newman og diktet «Gerontius’ drøm», der Newman bruker Gerontius’ død og dom som et prisme gjennom hvilket leseren ledes til å betrakte sin egen frykt for døden og sin egen følelse av uverdighet overfor Gud.

Det finnes andre elementer som frihet og sannhet – meget viktige i vårt liv. Og i alt dette, med denne kveldens refleksjon over håpet og håpets sanne kilde, som er Kristus, vendte jeg tilbake til Filipperbrevet. I fortsettelsen av teksten, der Paulus sier: «Men hvis jeg får bli i live, kan jeg gjøre et arbeid som bærer frukt, og da vet jeg ikke hva jeg skal velge. Jeg kjenner meg trukket til begge sider: Jeg lengter etter å bryte opp og være sammen med Kristus, for det er så mye, mye bedre. Men for deres skyld er det mer nødvendig at jeg fortsatt får leve. Og fordi jeg er trygg på dette, vet jeg at jeg skal bli i live, ja, bli hos dere alle og hjelpe dere til fremgang og glede i troen.» Og så sier han: «Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig».

Her har vi oppfordringen etter disse dagene med bønn og refleksjon. Guds Ord retter det til oss alle: «Se bare til at dere fører et liv som er Kristi evangelium verdig».

På vegne av alle som er til stede vil jeg takke deg, monsignor Varden, for alt det du har gitt oss disse dagene. Din visdom, ditt vitnesbyrd, vitnesbyrdet om den hellige Bernhards monastiske liv, og rikdommen i dine refleksjoner, vil i lang tid fortsette å være en kilde til velsignelse for oss, til nåde, til møte med Jesus Kristus.

Jeg ønsker nå også å takke medarbeiderne ved Kontoret for liturgifeiringer, som forberedte alt materiellet til vår bønn, samt koret, som jeg tror fortsatt er til stede. Takk for at dere hjelper oss med musikk, som er meget viktig også i vår bønn. Musikken – jeg tror monsignor Varden sa dette en gang – hjelper oss på en måte som ord ikke kan, ved å løfte vår ånd mot Herren.

Så takk, mange takk, til dere alle for deres nærvær og deltagelse i disse dager.

Vi kan avslutte med velsignelsen.

[Velsignelse.]

God kveld og takk til dere alle!