Dei Verbum. 5. Guds Ord i Kirkens liv
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Vi takker stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror. (1 Tess 2,13 fra Bibel 2024)
Dei Verbum. 5. Guds Ord i Kirkens liv
Kjære brødre og søstre, god dag og velkommen!
I dagens katekese skal vi se nærmere på det dype og livsviktige båndet som eksisterer mellom Guds Ord og Kirken, et bånd som konsilkonstitusjonen Dei Verbum omtaler i sitt sjette kapittel. Kirken er Den hellige skrifts eget og rette hjem. Under Den hellige ånds inspirasjon ble Bibelen til i Guds folk, og den er tiltenkt Guds folk. I det kristne fellesskapet har den så å si sitt eget habitat: Det er i Kirkens liv og tro at Skriften finner det rom hvor den kan åpenbare sin betydning og utfolde sin kraft.
Det annet vatikankonsil minner oss om at «Kirken har alltid æret de guddommelige Skrifter som selve Herrens legeme, idet den særlig i den hellige liturgi mottar livets brød og rekker det til de troende så vel fra bordet dekket med Guds ord som fra bordet dekket med Kristi legeme». Og videre: «Kirken har alltid betraktet og betrakter Skriftene sammen med den hellige Tradisjon som den øverste norm for sin tro» (Dei Verbum, 21).
Kirken slutter aldri å reflektere over De hellige skrifters verdi. Et svært viktig etterkonsiliært øyeblikk i så måte var bispesynodens ordinære generalforsamling i oktober 2008 med «Guds Ord i Kirkens liv og misjon» som tema. Pave Benedikt XVI samlet fruktene av denne i sin postsynodale apostoliske formaning Verbum Domini (30. september 2010), der han fastslår: «Nettopp gjennom den iboende forbindelsen mellom Ord og tro gjør det tydelig at autentisk bibelsk hermeneutikk må skje i Kirkens tro, som har sitt paradigme i Marias ja. […] Det opprinnelige stedet for tolkning av Skriftene er Kirkens liv» (nr. 29).
Så i det kirkelige fellesskapet finner Skriften det miljø der den kan oppfylle sin særegne oppgave og nå sitt mål: å gjøre Kristus kjent og åpne for dialog med Gud. «Uvitenhet om Skriften er nemlig uvitenhet om Kristus».[1] Den hellige Hieronymus’ velkjente utsagn minner oss om hva endemålet med å lese og meditere over Skriften er: å bli kjent med Kristus og gjennom ham tre inn i et forhold til Gud, et forhold som kan forstås som en samtale, en dialog. Og konstitusjonen Dei Verbum presenterer Åpenbaringen nettopp som en dialog, der Gud henvender seg til menneskene som til venner (jf. DV, 2). Dette skjer når vi leser Bibelen med en bedende indre innstilling: da kommer Gud oss i møte og taler med oss.
Den hellige skrift, som er betrodd Kirken og blir bevart og fortolket av den, spiller en aktiv rolle: Med sin virkekraft støtter og styrker den nemlig det kristne fellesskapet. Alle de troende er kalt til å drikke av fra denne kilden, først og fremst i feiringen av eukaristien og de øvrige sakramentene. Kjærlighet til Den hellige skrift og fortrolighet med den må lede dem som utøver Ordets tjeneste: biskopene, prestene, diakonene og kateketene. Verdifullt er arbeidet til eksegetene og alle som driver med bibelvitenskap; og Skriften har en sentral plass i teologien, som har sitt grunnlag og sin sjel i Guds Ord.
Det er Kirkens inderlige ønske at Guds Ord må nå hvert eneste av dens medlemmer og gi næring til deres trosvandring. Men Guds Ord driver også Kirken utover seg selv; det åpner den uavbrutt for misjonen rettet mot alle mennesker. Vi lever jo omgitt av utallige ord, men mange av dem er tomme! Iblant hører vi også kloke ord, som likevel ikke angår vår endelige bestemmelse. Guds Ord, derimot, svarer på vår tørst etter mening, etter sannhet om vårt liv. Det er det eneste Ord som alltid er nytt: Ettersom det åpenbarer Guds mysterium for oss, er det uuttømmelig, det slutter aldri å tilby oss sine rikdommer.
Kjære alle sammen, når man lever i Kirken, lærer man at Den hellige skrift alltid gjelder Jesus Kristus, og man erfarer at dette er den dype grunnen til dens verdi og kraft. Kristus er Faderens levende Ord, Guds Ord som ble menneske. Alle Skriftene forkynner hans person og hans frelsende nærvær, for hver enkelt av oss og for hele menneskeheten. La oss derfor åpne vårt hjerte og vårt sinn for å ta imot denne gaven, liksom Maria, Kirkens mor.
[1] Den hellige Hieronymus, Comm. in Is., Prol.: PL 24, 17 B.
De foregående katekesene i denne serien:
Det annet vatikankonsil. Innledende katekese
Dei Verbum:
1. Gud taler til menneskene som sine venner
2. Jesus Kristus åpenbarer Faderen
3. En eneste hellig skatt. Forholdet mellom Skriften og Tradisjonen
4. Den hellige skrift: Guds ord i menneskelige ord
***
