Pave Leos tale til den finske økumeniske delegasjonen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Deres eminense,
Deres eksellenser,
Kjære brødre og søstre,
I anledning deres økumeniske valfart til Roma vil jeg rette mine varmeste hilsener til dere idet dere også feirer den hellige Henriks dag. Jeg ønsker erkebiskop Tapio Luoma velkommen: Takk for dine veloverveide ord der du viste til 750-årsjubileet for Turku erkebispedømme, og også formidlet en hilsen fra Finlands president, Alexander Stubb, som jeg takker. Jeg hilser også erkebiskop Elia over Helsinki og hele Finland, og biskop Raimo Goyarrola av Helsinki bispedømme, som representerer henholdsvis de ortodokse og de katolske troende i Finland.
Det er gledelig at det er i bønneuken for kristen enhet dere besøker Roma. I år er temaet hentet fra Paulus’ brev til efeserne: «Én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt» (4,4). Dette håpet har sitt sikre grunnlag i «én dåp til syndenes forlatelse» (den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse), som er selve roten til alt kristent søskenskap. I en tid når menneskene ofte fristes av håpløshet, har vi som kristne budbringere av håp den livsviktige oppgave å bringe Herrens lys inn i verdens mørkeste hjørner. Selv om håpets jubelår nylig er blitt avsluttet, med lukningen av den hellige døren i Peterskirken, kjenner vårt kristne håp verken noen slutt eller noen grenser. Oppmuntret og styrket av Jesu Kristi nåde, han som er selve legemliggjørelsen av håp for alle, er vi derfor kalt og sendt ut for å vitne om denne frelsende sannhet med oppbyggelige ord og nestekjærlige handlinger.
I denne sammenheng setter jeg pris på de mange tegn på håp som finnes blant de kristne i Finland. Jeg ble spesielt glad for å høre at Finland har blitt beskrevet som «et forbilde når det gjelder økumenikk». Jeg vet jo at Helsinkis biskoper i en trilateral ortodoks-luthersk-katolsk erklæring, søker å fremme en «håpets, verdighetens og barmhjertighetens kultur», og sammen har fastslått at «utviklingen av palliativ pleie og omsorg ved livets slutt må fortsette». Det er også verdt å merke seg at den katolske nordiske biskopskonferansen i sitt «Reception Statement» i september i fjor anerkjente den nasjonale katolsk-lutherske dialogens dokument, «Communion in Growth», og kalte det for en «verdifull milepæl på den økumeniske reisen». Slike eksempler på samarbeid, sammen med den lange tradisjonen med å feire den hellige Henriks dag sammen, er tydelige tegn på en praktisk og fruktbar økumenikk, og kan bidra til å fremme den sjette fasen av den internasjonale katolsk-lutherske dialogen, som begynner neste måned. Jeg er sikker på at biskop Goyarrola, som medformann, vil medbringe disse positive erfaringene fra finsk økumenikk inn i denne dialogen.
Kjære venner, med disse tankene ønsker jeg dere et hyggelig og fruktbart besøk i Roma. Må dere styrkes som «håpets bærere» gjennom forbønn fra de hellige apostlene Peter og Paulus, og den hellige Henrik. Jeg forsikrer dere om at dere er i mine bønner, og påkaller med glede den allmektige Guds rike velsignelse over dere og over alle dem dere representerer.
Og som et tegn på vårt vennskap i Kristus kan vi nå alle be Fadervår sammen på engelsk: «Our Father …»
Mange takk.
***
Pavens tale på engelsk (originalspråket)
