Dei Verbum. 2. Jesus Kristus åpenbarer Faderen
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese ble følgende tekst lest:
Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. (Joh 14,6–10 fra Bibel 2024)
Dei Verbum. 2. Jesus Kristus åpenbarer Faderen
Brødre og søstre, god dag og velkommen!
Vi fortsetter med katekesene om Det annet vatikankonsils dogmatiske konstitusjon Dei Verbum, om den guddommelige åpenbaring. Vi har sett at Gud åpenbarer seg i en paktsdialog, der han henvender seg til oss som til venner. Det dreier seg altså om et relasjonelt kjennkap som ikke bare formidler ideer, men deler en historie og kaller til fellesskap i gjensidighet. Fullbyrdelsen av denne åpenbaringen skjer i et historisk og personlig møte, der Gud selv gir seg til oss ved å gjøre seg nærværende, og der vi oppdager at vi er kjent i vår dypeste sannhet. Det er dette som har skjedd i Jesus Kristus. Dokumentet sier at den innerste sannheten både om Gud og om menneskets frelse lyser for oss i Kristus, som både er formidleren og hele åpenbaringens fylde (jf. DV, 2).
Jesus åpenbarer Faderen ved å trekke oss inn i sitt eget forhold til ham. I Sønnen, som er sendt av Gud Fader, «kan menneskene […] tre frem for Faderen i Den hellige ånd og bli delaktige i den guddommelige natur» (jf. ibid.). Vi kommer altså til fullt kjennskap til Gud ved å tre inn i Sønnens forhold til sin Far, gjennom Den hellige ånds virke. Dette bevitner for eksempel evangelisten Lukas når han forteller oss om Herrens jubelbønn: «I samme stund jublet han i Den hellige ånd og sa: «Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise og forstandige, men åpenbart det for umyndige små. Ja, Far, for dette var din gode vilje. Alt har min Far overgitt til meg. Ingen vet hvem Sønnen er, unntatt Faderen, og ingen vet hvem Faderen er, unntatt Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for» (Luk 10,21–22).
Takket være Jesus kjenner vi Gud slik han kjenner oss (jf. Gal 4,9; 1 Kor 13,12). I Kristus har Gud nemlig meddelt seg selv til oss, og samtidig vist oss vår sanne identitet som barn, skapt i Ordet bilde. Dette «evige Ord opplyser alle mennesker» (jf. DV, 4) og avslører deres sannhet i Faderens blikk: «Din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg» (Matt 6,4.6.8), sier Jesus; og han legger til at «Faderen vet hva dere trenger» (jf. Matt 6,32). Jesus Kristus er stedet der vi erkjenner Gud Faders sannhet, samtidig som vi oppdager at vi er kjent av ham som sønner i Sønnen, kalt til samme bestemmelse: et fullt liv. Paulus skriver: «Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn […] så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: ‘Abba, Far!’» (Gal 4,4–6).
Til sist åpenbarer Jesus Kristus Faderen gjennom sin egen menneskelighet. Nettopp fordi han er det inkarnerte Ord som bor blant menneskene, viser Jesus oss Gud med sin egen sanne og uavkortede menneskelighet. Som konsilet sier: «Når man ser ham, ser man også Faderen (jf. Joh 14,9). Derfor er det han som gjennom hele sitt nærvær og manifestasjon av seg selv, gjennom sine ord og gjerninger, sine tegn og underverker, især sin død og sin oppstandelse, og endelig ved utsendelsen av Den hellige ånd, fullbyrder åpenbaringen» (jf. DV, 4). For å kjenne Gud i Kristus må vi ta imot hele hans menneskelighet: Guds sannhet åpenbares ikke fullt ut der noe av det menneskelige tas bort, liksom Jesu uavkortede menneskelighet ikke reduserer fylden i Guds gave. Det er Jesu hele menneskelighet som formidler Faderens sannhet (jf. Joh 1,18).
Det som frelser oss og kaller oss sammen er ikke bare Jesu død og oppstandelse, men selve hans person: Herren som blir menneske, som fødes, helbreder, underviser, lider, dør, står opp og blir hos oss. For å ære inkarnasjonens storhet, er det derfor ikke nok å betrakte Jesus som en ren kanal for intellektuelle sannheter. Om Jesus har en virkelig kropp, skjer formidlingen av Guds sannhet i den kroppen, med hans måte å oppfatte og erfare virkeligheten på, med hans måte å være til og virke i verden. Jesus selv innbyr oss til å dele hans blikk på virkeligheten: «Se på fuglene under himmelen» sier han, «de sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» (Matt 6,26).
Brødre og søstre, når vi følger Jesu vei helt til enden, når vi til visshet om at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet: «Er Gud for oss», skriver Paulus, «hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn […] kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham?» (Rom 8,31–32). Takket være Jesus kjenner den kristne Gud Faderen og overgir seg til ham med tillit.
De foregående katekesene i denne serien:
Det annet vatikankonsil. Innledende katekese
Dei Verbum. 1. Gud taler til menneskene som sine venner
***
