Angelus: å elske det enkle

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 18. januar var evangelieteksten:

Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.» […] (Joh 1,29–34 fra Bibel 2024)

Her følger alt pave Leo XIV sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens evangelium (jf. Joh 1,29–34) forteller oss om døperen Johannes, som i Jesus erkjenner Guds lam, Messias. «Se, Guds lam», sier han, «som bærer bort verdens synd» (vers 29). Og han legger til: «For at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann» (vers 31).

Johannes trer til side

I Jesus erkjenner Johannes Frelseren, han forkynner hans guddommelighet og hans oppdrag for Israels folk, og deretter trer han til side, etter å ha fullført sin oppgave, slik hans ord vitner om: «Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg» (vers 30).

Johannes utnytter ikke situasjonen

Døperen er høyt elsket av folket, ja, så høyt at han til og med er fryktet av myndighetene i Jerusalem (jf. Joh 1,19). Det ville ha vært lett for ham å utnytte denne berømmelsen, men han gir på ingen måte etter for suksessens og popularitetens fristelse. Overfor Jesus erkjenner han sin egen litenhet og gir rom for hans storhet. Han vet at han er sendt for å rydde vei for Herren (jf. Mark 1,3; Jes 40,3), og når Herren kommer, erkjenner han med glede og ydmykhet hans nærvær og trekker seg tilbake.

Vår glede og storhet

Hvor viktig er vel ikke hans vitnesbyrd for oss i dag! Ofte tillegges anerkjennelse, tilslutning og synlighet en altfor stor betydning, slik at de påvirker menneskers ideer, handlemåter og sinnsstemninger, skaper lidelse og splittelse og fører til flyktige, skuffende og innskrenkende livs- og relasjonsformer. I virkeligheten trenger vi ikke disse «surrogatene for lykke». Vår glede og vår storhet hviler ikke på forgjengelige illusjoner om suksess og berømmelse, men på vissheten om at vi er elsket og villet av vår Far i himmelen.

Guds kjærlighet

Jesus taler til oss om denne kjærligheten: kjærligheten til en Gud som også i dag kommer til oss – ikke for å imponere oss med spesialeffekter, men for å dele vårt slit og strev og ta våre byrder på seg, og på denne måten vise oss hvem vi virkelig er, og hvor dyrebare vi er i hans øyne.

Å «gå ut i ørkenen» hver dag

Kjære venner, la oss ikke være åndsfraværende når Herren kommer forbi. La oss ikke kaste bort tid og energi på å jage etter det som bare er skinn. La oss heller lære av døperen Johannes å holde vår ånd våken: å elske enkle ting og oppriktige ord, å leve med måtehold og dybde i sinn og hjerte, å være tilfredse med det nødvendige, og hver dag, om mulig, å finne tid til å stoppe opp i stillhet for å be, reflektere og lytte – kort sagt, tid til å «gå ut i ørkenen» for å møte Herren og være sammen med ham.

Bønn

Må Jomfru Maria, vårt forbilde i enkelhet, visdom og ydmykhet, hjelpe oss med dette.