Pavens juletale til den romerske kurie
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Paven talte om «missione» (altså «sendelse», «misjon», «oppdrag», «oppgave»), og «comunione» («fellesskap», «samfunn», kommunion).
Sendelse
Gud selv var den første til å gå ut og komme oss i møte. Han kom til oss i Kristus: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).
Og Kristus gir Kirken Åndens gave for at den skal bringe det glade budskap om Guds kjærlighet til alle. Kirken er et synlig tegn på denne kjærligheten og eksisterer for å innby alle til «Herrens festmåltid».
Det er ut fra dette vi må forstå vår tjeneste i den romerske kurie, forklarte paven. Våre strukturer må være til hjelp i Kirkens misjonsoppdrag. «Vi trenger en stadig mer misjonerende romersk kurie, der institusjonene, kontorene og oppgavene utformes med tanke på dagens store kirkelige, pastorale og sosiale utfordringer, og ikke bare for å sikre den ordinære administrasjonen».
Fellesskap
Sendelse henger nøye sammen med fellesskap, sa paven. Målet for Kirkens sendelse er fellesskap. Gud forsonet verden med seg selv ved Kristus (jf. 2 Kor 5,19), vi fikk se Guds sanne ansikt som Far, og kan bli hans barn og hverandres søsken.
«Faderens kjærlighet, som Jesus legemliggjør og åpenbarer i sine frigjørende handlinger og i sin forkynnelse, gjør oss i stand, i Den hellige ånd, til å være et tegn på en ny menneskehet, ikke lenger grunnlagt på egoisme og individualisme, men på gjensidig kjærlighet og solidaritet.»
Fellesskap i Kirken
Både innad og utad er det svært viktig å fremme fellesskap, understreket paven. Innad, for splittelse er alltid en fare. Paven minnet om at vi er Kristi kropp. «Vi er brødre og søstre i ham. Og i Kristus er vi ett, selv om vi er mange og forskjellige: ‘In Illo uno unum’ [I den ene er vi ett].»
«Er det mulig å være venner i den romerske kurie?» spurte paven. Det krever stadig omvendelse.
Fellesskap med alle
Også utad, i en ofte aggressiv og splittet verden, er fellesskapet i den romerske kurie et tegn. «Vi er ikke små gartnere opptatt av å stelle vår egen hageflekk, men Guds rikes disipler og vitner, kalt til i Kristus å være surdeig for et universelt søskenskap, mellom forskjellige folk, forskjellige religioner, mellom kvinner og menn av alle språk og kulturer. Og dette skjer dersom vi selv lever som søsken og lar fellesskapets lys skinne i verden.»
«Misjon og fellesskap er mulig hvis vi setter Kristus i sentrum. Dette jubelåret har minnet oss om at bare han er det håp som aldri svikter.»
Les hele talen på engelsk eller et annet språk.
