Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Den 8. desember er evangelieteksten:

Engelen Gabriel ble sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (Luk 1,26–38 fra Bibel 2024)

Her følger det pave Leo sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god høytid!

I dag feirer vi høytiden for Marias uplettede unnfangelse. Vi uttrykker vår glede over at vår himmelske Far ønsket henne «helt beskyttet mot den opprinnelige synds plett» (jf. den salige Pius IX, Ineffabilis Deus, 8. desember 1854), full av uskyld og hellighet, for å kunne betro henne, til vår frelse, «sin enbårne Sønn, som han […] elsket som seg selv» (ibid.).

Hvorfor et helt rent hjerte?

Herren ga Maria et helt rent hjerte, som en enestående nåde, med tanke på et enda større under: at Kristus, frelseren, skulle komme til verden som menneske (jf. Luk 1,31–33). Jomfruen fikk kjennskap til dette, og undret seg slik ydmyke mennesker gjerne gjør, da engelen hilste henne: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» (vers 28), og med tro svarte hun ja: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt» (vers 38).

La oss ta imot det Gud gir oss og si ja

Den hellige Augustin kommenterer disse ordene slik: «Maria trodde, og i henne ble det hun trodde, oppfylt» (Sermo 215, 4). Det var fordi den unge kvinnen fra Nasaret i frihet tok imot nådefylden, fordi hun sa ja til Guds plan, at nådefylden kunne bære frukt. Herren handler alltid på denne måten: Han gir oss store gaver, men lar oss være fritt bestemme om vi vil ta imot dem eller ikke. Derfor legger Augustin til: «La oss tro, vi også, slik at det som ble oppfylt [i henne], kan komme også oss til gode» (ibid.). Slik inviterer denne festen, som får oss til å glede oss over Guds mors uplettede skjønnhet, oss også til å tro slik hun trodde, og til å gi vårt generøse samtykke til den sendelse Herren kaller oss til.

Dåpens under

For oss ble det underet som fant sted ved Marias unnfangelse fornyet i dåpen: renset for den opprinnelige synd er vi blitt Guds barn, hans bolig og tempel for Den hellige ånd. Og slik Maria, ved en spesiell nåde, kunne ta imot Jesus i seg selv og gi ham til menneskene, «lar dåpen Kristus leve i oss og lar oss leve forent med ham, for å medvirke i Kirken, hver i sin livssituasjon, til verdens omvandling» (Frans, katekese, 11. april 2018).

Vårt ja

Kjære alle sammen, den uplettede unnfangelse er en stor gave, men det er også den dåpen vi har mottatt! Herrens mors ja er vidunderlig, men også vårt ja kan være det, dersom vi hver dag trofast fornyer det, med takknemlighet, ydmykhet og utholdenhet, i bønn og i konkrete kjærlighetshandlinger – fra de mest ekstraordinære gjerninger til de mest hverdagslige oppgaver og tjenester – slik at Jesus kan bli kjent, tatt imot og elsket overalt, og hans frelse kan nå alle.

Bønn

La oss i dag be Faderen om dette, ved forbønn fra den uplettede, mens vi sammen ber med de samme ordene som hun selv var den første til å tro på.

Les også: The Immaculate Conception in the hearts and words of the Popes